Personer som ønsker metoden har behov for ulike nettverk og aktiviteter. Det trengs derfor frivillige med ulike interesser og forutsetninger. Noen er svært fornøyde med å ha et nettverk bestående av familie, venner og kanskje en syforening. De ønsker seg bare å delta på en samling der de bor av og til. «Jeg trives i mitt eget selskap», kan de si. Andre kan slite med angst og kan bli svært urolig hvis de blir tilbudt om for mange valgmuligheter. Da kan det være best å starte med for eksempel en kjørevenn slik at de får ønsket sine oppfylt med å komme litt mere ut, kanskje på et butikksenter. De aller fleste er kanskje mest fornøyd med en besøksvenn som kan komme på besøk en gang i uken, eller ta dem med ut på kafe eller en tur i en park. For noen er det viktig med noe fast, mens andre vil ha det mer fleksibelt.

Vi ser at mange eldre har mer behov for å opprette nye nettverk enn å opprettholde det de har. En venn eller to med samme behov, ser ut til å være en svært god måte å arrangere tilbud på. Når de frivillige erfarer at det er flere som har et ønske om å gå på kafe, kan de spørre dem en og en, om de har lyst til å ha med flere. Tre damer ønsket seg kafebesøk på menighetshuset. De frivillige tok dem med seg på dette en torsdag og foreslo også at de tre kunne spise middag sammen på omsorgsboligen etter kafe-turen. Det gjorde de. «Dette hadde jeg aldri gjort alene», sa den ene av dem. De tre ønsket å fortsette med å gå på kafe sammen med de frivillige. Tryggheten som de representerer er svært viktig for mange. Denne formen for nettverksetablering ser ut til å fungere aller best når ønsket er å få støtte og selv kunne gi støtte. Likt behov kan være et godt utgangspunkt for å utvikle et nettverk der personen selv kan bidra.

De frivilliges rolle blir forskjellig i møte med ulike behov. Det er et viktig arbeid for den som koordinerer bruken av metoden og holde oversikt og følge med på hvordan nettverket utvikler seg. Alle i et nettverk er ansvarlige for å informerer om endringer til koordinator.