Vi ser at behovene er svært forskjellige. Noen trenger hjelpemidler som vi ser kan støtte en mer aktiv tilværelse. Dette hjelper kommunen til med. De kan bestille stokk, rullator og lignende. I samtalene kommer det imidlertid andre behov frem. En eldre mann sa at han gjerne ville fortsette å gå på møtene i en klubb han hadde vært medlem av i mange år. Problemet var at han hørte så dårlig at han hadde problemer med å få med seg hva som ble sagt på møtene. Den frivillige tok kontakt med klubben og foreslo å skaffe en mikrofon og et anlegg slik det ville være mulig å bruke teleslynge. Dette ble ordnet til stor glede for flere medlemmer av klubben.

Behovene er ulike: Noen ønsker mange aktiviteter og er vant til å delta på mange ulike arrangementer. Når slike behov meldes er det viktig å kunne vise til ulike aktiviteter som allerede arrangeres i kommunen og hvor personen kan delta. For å få mulighetene til dette kan det noen ganger være behov for en kjørevenn som kan hente og bringe. Ofte finnes det en som kan være kjørevenn i den aktiviteten der personen ønsker seg å delta. Å skape en kontakt mellom en som allerede deltar i en aktivitet gir muligheter til å begynne på noe nytt sammen med noen. Det gir trygghet. Andre ønsker å av og til kunne reise på nærmeste kjøpesenter eller kunne lufte seg litt og gå ut på kafe. Når slike behov meldes kan den som koordinerer de frivillige ta kontakt med en kjørevenn og en besøksvenn.

Noen har også behov for praktisk hjelp som å få ryddet i hagen, fjernet søppel eller handlet inn matvarer. I noen kommuner har ulike organisasjoner slike tilbud til eldre, andre steder er det mulig å mobilisere naboer som bor nært den som har behov. Den frivillige tar da kontakt med de som kan få dette til og organiserer møtet mellom nabohjelp og senioren slik at de kan ta videre kontakt.  De som melder seg skrives ned på kontaktskjemaet og følges opp av den frivillige.

Andre ønsker seg en turvenn. En som de kan møte og gå på tur med. For noen er det mulig å bli med i et turlag sammen med turvennen og bli del av et fellesskap. For andre er situasjon og helsetilstand slik at det fungerer best med en venn. En pårørende ønsket turvenn til sin far med begynnende demens. Turvennen oppsummerte på denne måten: «Vi gikk i seint tempo. Han holdt hånden min og spurte samme spørsmål igjen og igjen, jeg svarte det samme igjen og igjen, - og det var fint».

Flere av de som bor i omsorgsboliger ønsker seg et tilbud i nærheten. Gjerne i sofakroken på gangen eller i kjellerstua i blokka. Dette kan arrangeres av frivillige som deltar på faste tidspunkter med kaffe og noe å bite i. Det å kunne stå opp om morgenen å spise frokost sammen med andre, eller utsette å gå å legge seg tidlig fordi det er felles kveldsmat på gangen, er noe flere kan ha glede av.

Ulike behov og ønsker må kartlegges for at man kan finne ut hvordan frivillige kan få det til. Vi ser at metoden krever at den som koordinerer tjenesten har en liste med personer som kan være besøksvenner og kjørevenner, eller aktivitetskontakt og turvenner. Se et eksempel her: http://vennesla.frivilligsentral.no/