Når de frivillige går på besøk for første gang, er målet å bli kjent og skape tillit mellom personen og de frivillige. Vi erfarer at et møte ikke er nok. Det krever tid å bli kjent og skape en tillitsfull relasjon. For å få dette til, har vi erfart at det kan være lurt å be dem fortelle om livet sitt for å få et bilde av hvor aktive de har vært tidligere og hva deres interesser har vært. Dette er en fin bakgrunn for å kunne finne ut hva de har behov for og hva de ønsker seg for å kunne være mer sosialt aktive. Dette er utgangspunktet for å kunne foreslå tilbud som kan bidra til å opprettholde et sosialt nettverk.

Deltagerne beskriver egne behov på ulik måter. De kan si at de savner at det skjer noe. «Det er mange lange stille dager». «Jeg sitter her og sover bort halve dagen». «Jeg ligger lenge om morgenen, - det er ingenting å stå opp for lenger». «Jeg blir gal av å være innestengt her». Disse utsagnene viser at mange ønsker seg at noe skjer og at de kan være i aktivitet og møte andre.

De som har behov for støtte til aktivitet er opptatt av hvordan det gjøres. De gir uttrykk for at det er svært viktig «å ikke være til bry». De vil ikke være til bry for hverken venner eller pårørende. «De er så travle og har nok å stri med». Vi ser også at personene har svært ulike personlige forutsetninger. Deres tro på egne muligheter kan være redusert som følge av alder eller helse. Vi ser at noen trenger støtte i å utvikle en positiv forståelse av seg selv og sin identitet. Det er viktig at de forstår at de er viktige og at de med all sin erfaring kan bidra med egen deltagelse i sosiale nettverk. Vi erfarer også at når de tilbys støtte av frivillige, ønsker de hjelp med flere andre ting. Som en sa: «Kan du bestille legetime for meg?» Det er viktig at de frivillige støtter dem i å klare mest mulig selv for å kunne mobilisere sin egen kraft og gi dem støtte på alt de kan klare selv. Den samme personen sa ved neste besøk: «Nå har jeg tatt kontakt med flere selv også». Han hadde fått mot til å ta kontakt med en tidligere kamerat.

Vi erfarer at flere av de eldre trenger besøksbok eller kalender for å bevare en viss oversikt over alle som er innom hos dem. I besøksboken kan alle som er innom skrive at de har vært der, det gjør det lettere å huske. Hvis den eldre er vant til å bruke kalender eller syvende sans for å holde oversikten, er det bra å oppmuntre dem til å fortsette med det.

Et viktig prinsipp er å støtte dem i å ta ansvar selv. Vi vil ikke senke forventningene til hva de kan klare selv og på den måten gjøre dem mer avhengig av andre enn nødvendig. Vi vil støtte deres utvikling ved å fokusere på deres egenverd og mestringsfølelse.

Noen ganger stopper personen ønsket om støtte til aktivitet selv. Da er det ofte helsen som svikter. De skal kanskje inn på sykehuset eller de bare føler seg dårlige og vil vente med å gå videre. Dette kan gjelde både fysiske og psykiske plager. Det er viktig at kommunens kontaktperson få beskjed om dette. Vi har god erfaring med å etterkomme deres ønske og at det går fint å ta kontakt etter en stund for å se om de ønsker å fortsette igjen.

Fra første besøk er det viktig å skrive logg, slik at en husker hva personen sa sist gang. På den måten kan dere fortsette der dere slapp og komme nærmere målet med et etablert nettverk. Arkivering gjøres i samarbeid med kommunen.

Loggskjema

Respekt og taushetsplikt er viktig i disse møtene. De som ønsker støtte må kunne stole på at de frivillige ikke snakker om det de forteller eller deres behov til andre. De kan si ting som: «Bygda skal ikke vite at jeg har blitt dårligere» eller «det var flaut å gå i sentrum sammen med en besøksvenn første gang». Vi har også erfaringer med at personer kan være svært nøye med hva de vil at pårørende skal få vite. Dette er forskjellig, derfor er det et viktig prinsipp å holde taushetsplikten.

Et prinsipp for arbeidet er å forholde seg med respekt til de vi møter og ha en spørrende holdning til hvordan vi kan ta vare på deres verdighet.