Astri

Astri bor i en enebolig alene, men sentralt i bydelen. Hun har det bra selv om helsa er litt skral og hun kommer seg lite ut. Hun har familie på stedet der hun bor og de er flinke til å besøke henne, men hun synes dagene blir lange og kjedelige. «Jeg sitter her og dupper og sover bort halve dagen», sier hun. Når Aktive sammen kommer på besøk forteller Astri om livet sitt da hun var aktivt med i en menighet og hadde ulike foreninger og lag hun tilhørte. Hun ønsker seg å delta litt mer på møter og være en del av et sånt fellesskap igjen. Koordinatoren på frivilligsentralen vet om to andre damer som også kunne tenke seg noe lignende og spør Astri om hun kunne tenke seg å besøke kafeen på menighetshuset på torsdag og gå sammen med to til som hun kjenner fra dagsenteret. Astri synes dette høres fint ut, men hun vet ikke hvordan hun skal komme seg dit. Det er for langt å gå. To frivillige som hun kjenner har sagt de vil være med og det er ordnet med transport. Da er det avgjort for Astri, hun vil mer enn gjerne være med og gleder seg til å stelle seg litt og gjøre seg klar for å gå på kafe. Når damene møtes er de straks i gang med å prate om felles kjente og felles erfaringer fra lokalmiljøet. De har en fin stund med vaffel og kaffe på kafeen og etter de er ferdige der, bestemmer de seg også for å spise middag sammen på omsorgssenteret. De tre damene møtes etter hvert fast på kafeen og spiser ofte middag sammen. De blir også en støtte for hverandre med kontakt på telefon, og som venner som hun kan invitere med på turer og konserter. De kan lettere benytte seg av kjørevenner og besøksvenner fra frivilligsentralen når de er flere som har samme behov. Det er også lettere å be om hjelp når en ser at andre trenger det samme og har glede av det.

Arne

Arne har alltid vært aktiv, vært glad i å lese og hele tiden lære nye ting. Nå har helsa begynt å svikte og hans pårørende har tatt kontakt med frivilligsentralen fordi de synes han blir sittende mye alene. Koordinatoren for Aktive sammen ser at det ville være fint å bygge opp et nettverk med naboer som kan handle mat og hjelpe til med hagestell. Han trenger også å kunne være med på aktiviteter og de finner to møteplasser i byen hvor det er fokus på ny litteratur og foredrag fra ulike personer fra bydelen. Både besøksvenn og kjørevenn blir etablert, og Arne er fornøyd med å kunne komme seg mer ut. Etter hvert som helsa hans blir litt dårligere, må aktivitetsmengden justeres og han trenger besøksvenn mer enn kjørevenn i perioder. Samtidig kan det hende at det nettverket som er bygd opp rundt Arne trenger fornyelse fordi de frivillige også er i høy alder og trenger støtte for å få til sin hverdag. På frivilligsentralen følger koordinatoren med og har kontakt med de pårørende. Etter hvert er kommunen mye inne med hjelp fra hjemmesykepleien, men besøksvenn og kjørevenn er trygge og gode holdepunkter i hverdagen som Arne setter pris på.

Inger

Inger bor i en omsorgsbolig og er svært fornøyd med å det nettverket hun har med syforening og familiebesøk som faste holdepunkter. Likevel savner hun at det skjer noe i boligen der hun bor. De er flere som bor der som har litt skranten helse, men som ønsker å treffe hverandre innimellom bare for å drikke kaffe og slå av en prat. Det viser seg at det er flere som ønsker seg litt mer aktivitet nært der de bor, gjerne i samme bygning. Frivilligsentralen tar kontakt med to frivillige som tar ansvar for å koke kaffe og steke vafler en gang i uken. Etter hvert er det mange i samme boligkompleks som kommer til samlingene. Der får se hverandre og høre hvordan folk har det. De blir bedre kjent og det blir enklere å ta initiativ til flere felles aktiviteter. Frivilligsentralen følger opp de frivillige som melder tilbake hvis de ser at behovene endrer seg.  Frivilligsentralen kan også melde tilbake til kontaktpersonene i kommunen hvis de ser at noen av beboerne trenger mer eller annerledes oppfølging.

Vera

Vera har alltid vært aktiv og elsket friluftsliv. Hun er blitt enke og ønsker seg flere aktiviteter hun kan være med på. Koordinatoren ved frivilligsentralen kjenner til flere kvinner i samme situasjon og tar med seg en brosjyre over flere aktiviteter kommunen kan tilby. Vera ser at det er mye hun kan være med på, og hun vil veldig gjerne prøve. Etter hvert skjønner koordinatoren at det kan være lurt å starte med en ting om gangen og utvide derfra. Hun starter i en aktivitet, men finner snart ut at hun heller ønsker seg å ha et tilbud der hun bor. At det er nært der hun bor blir mer og mer viktig for henne. Det blir arrangert aktiviteter nært hennes leilighet i omsorgsboligen til stor glede for de andre beboerne også. De sier: «Før lå jeg lenge og sov om morgenen, - jeg hadde ingen grunn til å stå opp». Eller de kan si: «Nå går jeg ikke lenger inn til meg selv klokken seks, jeg kan være sammen med andre og kveldene blir ikke så lange».  Frivillige organiserte frokost og kveldsmat på gangen i omsorgsboligen og la til rette de praktiske rammene for at de eldre kunne være sammen.

Solveig

Solveig bor i en omsorgsbolig og har lagt merke til at flere som bor der ønsker seg anledninger til å møtes. Sammen med koordinatoren for Aktive sammen har hun som frivillig tatt på seg ansvaret med å sette i gang samlinger i et fellesrom i boligen. Hun henger opp lapp på fellestavler med tydelig beskjed om tid og sted, slik at alle blir minnet på samlingene. Hun lager også vaffelrøre til hver gang, og har med kaffe og saft.  De som kommer har med seg 20 kroner hver, slik at hun ikke har utlegg på noe. Hun forteller at samlingene har fortsatt siden Aktive sammen var med å sette det i gang, og at det er den samme gjengen på 6- 10 personer som kommer hver gang. Solveig forteller at de som møtes, er veldig fornøyde med disse kveldene. «Jeg har spurt de flere ganger om de fortsatt ønsker samlinger og det vil de veldig gjerne», sier hun. Forrige uke hadde de avslutning før sommeren og da serverte hun kringle, rødvin og likør. «Det var meget god stemning i kjelleren», forteller hun. Samlingene fortsetter en gang i uke etter ferien.